|
Skrive av proletar
|
|
fredag 09. oktober 2009 14:20 |
|
USA sin president, Barack Obama, vart fredag 09. okt. kunngjort som vinnar av årets Nobels fredspris, det er i seg sjølv ei skandale. Obama er, som president i USA, verdas største krigshøvding, og ei av hans viktigaste oppgåver i timane etter kunngjeringa er å auke styrkane som driv okkupasjon i Afghanistan.
At ein skal få verdas kanskje høgast hengande (freds)pris av di ein, som mange kommentarar på veven slår fast, ikkje er George Warrior Bush, men lovar fred og grøne skogar for verda er i beste fall fantasilaust og trist. Dei aller fleste politikarar lovar både dette og hint, men det dei skal dømmast på i historia er kva dei oppnår, og faktisk gjer, ikkje på fagre løfter.
Vel så skuffande for mange i norsk fredsrørsle må det vere at mest ingen parti tek til motmæle i høve denne tildelinga. Med unntak av Raudt, og Raud Ungdom er det påfallande semje om at dette har vore ei modig og viktig tildeling. Sjølv det sjølvpåståtte fredspartiet SV (som gjekk til val på å hente soldatane heim frå Afghanistan) er ute og stør tildelinga. ”Dette er en spennende og interessant prisutdeling” seier Erik Solheim, minister og sjuande far i SV-huset.
Media har fått med seg at FRP og Høyre er skeptiske til tildelinga, men det er jo mest av di dei stør republikanarane, og argumentasjonen er at prisen kjem ”for tidleg” og ikkje at den går til ein krigshøvding. Dei diskvalifiserar som vanleg seg sjølve frå det konstruktive ordskiftet som alle fredsaktivistar no må ta del i.
Denne tildelinga, som mange vanlege folk reagerer på (om dei er for eller mot krigen i Afghanistan) bør nyttast til å skape kveik i fredsorganiseringa i Noreg og løfte fram ordskiftet om imperialsimen og den krigskulturen den fører med seg. I haust og vinter bør ordskiftet dreie seg om å få på beina ein varig og sterk organisering av aktivt fredsarbeid i Noreg.
|
|
Sist oppdatert torsdag 15. oktober 2009 12:23 |