Bli med på studiesirkel i kommunistisk teori!

Kommunistisk Gruppe har starta ein ny studiesirkel i Bergen, for alle som vil vere med å lære meir om kommunistisk teori og diskutere dette saman med oss. Ein treng ikkje vere tilslutta for å delta, berre eit ynskje om å lære meir og diskutere saman med kameratar.

Aner du at det ikkje er nok med dagskamp, reformjobbing og einskildsaker?

Er du med på at det er sjølve det imperialistiske systemet som øydelegg, utbyttar og ureinar jorda?
Antikapitalisme er ikkje nok! Vi må sjå heilskapleg på verda.

Kommunistisk gruppe startar opp studiesirkel for alle interesserte.

-- Kva er historisk materialisme?
-- Kor viktig er dialektikk?
-- Kva må til for å oppnå full kvinnefrigjering?
-- Kva er eigentleg motseiinga mellom arbeid og kapital?
-- Alle kan sjå at kapitalismen ureinar jorda og alt liv der. Kva seier dette oss?
-- Imperialismen drep, rår og utbyttar. Kva vil vi gjere med det?
-- Og kva meiner vi eigentleg med revolusjon?
-- Innblikk i kommunistisk historie er heller ikkje dumt å få med seg. Vi treng å lære av historia.

Dette og mykje meir, på studiesirkel med Kommunistisk Gruppe i Bergen.
Vi er sjølvstendige tenkjande menneskje, og vi er kommunistar.
Høyrest noko av dette interessant ut?
Kom på infomøte om studiesirkelen på onsdag 21.oktober kl.18.00 på BIKS, Kong Oscarsgt.15 (Tidlegare Fensal).
Ta gjerne kontakt med oss for spørsmål her eller på Denne e-postadressa er verna mot program som samlar e-postadresser. Du må aktivere JavaScript for å kunne sjå adressa

Arrangør: Kommunistisk Gruppe (ei uavgengig gruppe)

Kommentarer

Legg til Sřk

JanW 2009-12-21 11:26:57 Arbeiderpartiskolen av De Siste Dagers Hellige (eller når prestasjonsprinsippet settes i høysetet) av Jan Wilsberg "He's a real nowhere man, sitting in his nowhere land, making all his nowhere plans for nobody." Lennon-McCartney 1966 Som et bud uten Gud. Som om noen i Stillhetens hav stod og laget regler, uten å ense hvor talende stillheten rundt dem var. Ledelsen, som aldri er ute, som aldri sitter bakerst i en time, smiler og lytter til elevene og læreren og er del av det viktige, der det foregår, er overlykkelig over den høye score for Groruddalens skoler i matematikk. Nå har de fått blod på tann. De snakker og snakker, aldri med personalet, men til oss som var vi soldater i Berlin og Roma stilt opp på strukne rekker, som lytter til Førerens taler før vi skal ut i krig mot Abyssinia eller Polen. Det er ikke nok med klare mål for hver undervisningsøkt, skrevet med kritt på tavla. Nei, nå kommer snart tilbakemeldingene med resultatene fra dalens ungdomsskoler Alt nå 'vet' man at bare de svake og de mellomgode elevene velger Gran skole (der kaster elever stoler på lærerne, fortalte en gutt meg i fortrolighet på T-banen. Han hadde desertert derfra over til Stig.). De beste kommer seg inn andre steder. Med Arbeiderpartiet mot større lagdeling Alle skal med! Vi har ikke en eneste idé i hodene våre, men alle skal med! (Og fjotten Jagland er blitt millionær i Brüssel, med tjenere, så klart!) Så nå er i grunnen alt enkelt. Arbeiderpartistatens hemmelige politi infiltrerer og holder øye med grupper som vil ha en annen framtid. Arbeiderpartiets barnevern splitter familier og skaper ytragedier for både unge og voksne, og statsskolen skal få fortrolige resultatlister fra ungdomsskolene i rett tid til å råde foreldre hvor barna deres skal gå for å ha håp om mest mulig penger og status når de vokser seg til. I sannhet et parti tro mot likhet, frihet og broderskap! I sannhet et parti som lever opp til de enkle ønsker sliterne, skogsarbeiderne, småbøndene og fabrikkenes folk bar bak pannebrasken i 30-årene! På kontorene på Furuset skole omsettes regjeringens planer i praksis. På lærermøtene snakker man ikke lenger om noe virkelig, kun om regler og system. Og et stadig mer rigid system blir det. Det eser ut som falangistenes system i Spania, Mussolinis i Italia og Pinochets i Chile Enhver selvstendig tanke er en plagsom hindring. 'Med sang og dans går vi over lik for å oppnå kvantitative planmål'. Med blinde øyne valser man fram og etterlater alt livløst, som amerikanske mordersoldater på vei fra hus til hus i My Lai. Furuset, den 9.desember 2009 PS. Noen punktumer har uteblitt, og noen av diktets linjer som er enkle i originalen, er blitt på to linjer her på grunn av kort skrivebredde. SvarSiter 0 0

Jan W 2009-12-27 09:49:06 Studiesirkler i kommunistisk teori kommer ikke utenom den historiske og dialektiske materialismen, som er kommunismens filosofiske fundament. I det følgende kommer noen dikt som levendegjør det som i mer prosaisk form forklares i skriftene fra Marx til Mao. EN LESENDE ARBEIDERS SPØRSMÅL av Bertolt Brecht (1898-1956) Hvem bygde Theben med de sju portene? I bøkene står noen kongenavn. Har kongene slept på murblokker? Og Babylon, ødelagt så mange ganger: Hvem gjenreiste Babylon så mange ganger? Lima strålte av gull: Hvor bodde bygningsarbeiderne i Lima? Den kinesiske mur ble endelig ferdig: Hvor gikk murerne da? Det store Roma er fullt av triumfbuer: Hvem satte dem opp? Over hvem triumferte de? Og i sangenes Bysants: Bodde alle i slott? Selv i sagnenes Atlantis brølte de drukne på sine slaver den natten da havet kom. Den unge Aleksander tok India. Han alene? Cæsar slo gallerne. Hadde han ikke en gang med seg en kokk? Filip av spania gråt da hans armada gikk under; Var det ingen andre som gråt? Fredrik den andre seiret i sjuårskrigen. Hvem seiret bortsett fra ham? På hver side: en ny seier. Hvem kokte seiersmaten? Hvert tiår: en ny stor mann. Hvem betalte regningen? Så mange historier. Så mange spørsmål. (fra "Dikt fra Svendborg" SvarSiter 0 0

Jan W 2009-12-27 10:03:22 GENERAL, DIN TANK ER EN STERK VOGN av Bertolt Brecht General, din tank er en sterk vogn. Den bryter ned en skog og knuser hundre mennesker. Men den har en feil: Den behøver en sjåfør. General, ditt bombefly er sterkt. Det flyr fortere enn stormen og bærer mer enn elefanten. Men det har en feil: Det trenger en montør. General, mennesket er meget nyttig. Det kan fly, og det kan drepe. Men det har en feil: Det kan tenke. (fra "Tysk krigslesebok" SvarSiter 0 0

Jan W 2009-12-27 10:34:58 v hans disipler: Hva er dette Intet, Mester? Vi så gjerne at alle begjær tok slutt, som du påbød, men si oss om dette Intet, som vi da skal gå opp i ligner det å være ett med alt som er skapt som når man ligger i vannet midt på dagen med lett kropp uten tanker nesten, dovner seg i vann eller sovner og knapt vet hvor langt teppet rekker, men synker hurtig - om dette Intet altså er et muntert, et godt Intet, eller om dette Intet ganske enkelt er Intet, tomt og betydningsløst. Lenge var buddha taus, så sa han likegyldig: Det fins ikke noe svar på ditt spørsmål. Men om kvelden da de var gått, satt buddhaen ennå under brødtreet og fortalte de andre, de som ikke hadde spurt, denne lignelsen: Jeg så nylig et hus. Huset brant. Rundt taket slikket flammene. Jeg nærmet meg og så at det ennå var mennesker i huset. Jeg ropte i døra at taket stod i brann og oppfordret dem altså til hurtig å forlate huset. Men folk lot ikke til å ha det travelt. En av dem spurte meg med svidde øyenbryn om hvordan det var der ute, om det regnet, om det blåste, om det fantes hus i nærheten og så videre. De der, tenkte jeg, må brenne i hjel innen de slutter å spørre. Sannelig, venner, den som ikke kjenner marken brenne under føttene slik at han drar hvor som helst heller enn å bli her, ham har jeg intet å fortelle. Slik talte Gothama Buddha. Men selv vi, som ikke lenger øver oss i tålmodighet, men i utålmodighet, og setter frem ulike forslag av jordisk art, og forkynner for menneskene at de skal kaste av seg sine menneskelige plageånder, mener at folk som ser kapitalismens bomber over verden og likevel kommer med lange spørsmål om hvordan vi mon tenker oss at det skal gå med deres sparebøsser og søndagsbukser etter en omveltning, dem har vi ikke stort å fortelle. (fra "Dikt fra Svendborg" SvarSiter 0 0

Jan W 2009-12-27 10:42:42 Diktet ovenfor mistet tittelen og de første seks linjene. Her er de -: BUDDHAS LIGNELSE OM DET BRENNENDE HUSET av Bertolt Brecht Gothama Buddha forkynte læren om Begjærets Hjul, som vi er bundet til. og påbød at alle begjær måtte opphøre, og at vi så uten ønsker skulle gå opp i Intet, som han kalte Nirvana. da spurte en dag en av hans disipler: SvarSiter 0 0

JanW 2009-12-29 15:37:55 KLASSEVERDEN av Jan Wilsberg (1951-) Min mor har sendt meg et kort fra Lanzarote. På forsiden Playa Blanca i farger. Tomme, hvite apartementshus i ei vik med vulkanske berg i bakgrunnen. Tjenerne står ikke på terrassene sammen med gjestene. Arbeiderne som bygde husene, er forsvunnet. Herregården er på mange mål. Grunnleggerens våpenmerke støpt i gips på portalene ved inngangen. Alleen som fører opp til hovedbygningen, beskygges av asp og eik. Men ingen vanlige dødelige går på veien. Fra Viña del Mar til Vancouver har de rike latt bygge eiendommer ved havet. Mykt gress bølger under føttene deres når de om kvelden vandrer ned mot stranda. Bølgene skvalper inn over stenene under de kunstig anlagte avsatsene. Noen har lysthus de kan sitte i, mens dunkelheten tetner. I mørket ser de av og til lanterner blinke fra fiskebåter på vei innover. De kan stirre og stirre, men aldri får de øye på en venn. Oslo, den 21.september 1990 (fra "Kjærlighetens hav", Forlaget Ny Vei 1992) SvarSiter 0 0

JanW 2010-01-05 10:24:49 I SAARLAND av Jan Wilsberg Det fortelles fra Danmark at elleve er siktet for bankran og mord. En gruppe som mener Vestens arbeiderklasse er ødelagt av flisegulv på badet, charterreiser og eneboliger, er satt fast. De skulle ha vært i Saarland. Onsdag den 10.mai gikk fem tusen gruvearbeidere i tog gjennom Saarbrückens gater, med mannskapet fra Camphausen-gruven i spissen. Toget stanset ikke før det hadde nådd Rådhuset. Gruvearbeider etter gruvearbeider mister arbeidet i Tyskland. Kohls planer for fremtidens energiforsyning: nært samarbeid med atomkraftselskapene i Frankrike. Bare et mindretall av dagens gruver beholdes. Disse settes i teknisk maksimal rasjonell stand og drives fra mandag til lørdag, muligens med kontisjikt dag og natt. Men ingen arbeider vil ut i havet av arbeidsløse. Et hav på ti prosent er asllerede altfor stort. Mange drukner i det. De vil ikke drukne, heller ikke deres barn. Myndighetene trådte fram på Rådhustrappa. De prøvde å berolige, men ingen ble rolig. Ingen er rolig som snart ikke har noen fremtid. Eggene suste. Omsider stod økonimiminister Haussmann fram. Han kom ikke til orde. Ved andre gangs forsøk fløy egg og tomater. Haussmann fikk nok, og sa bare: "Jeg forstår ikke dette oppstyret, IG Bergbau har hittil gått for å være en fagforening det er lett å snakke med." Med delegater forsvant han inn i Rådhuset mens svaret runget: "Ja, og vi ble lurt ved det!" En onsdag i mai. En økonomiminister på vei inn i skyggen. På plassen utenfor fem tusen eiendomsløse. En avstand som ikke kan måles i meter. Oslo, den 25.mai 1989 (fra "Fri", Forlaget Ny Vei 1989) SvarSiter 0 0

Jan W 2010-01-06 11:06:34 DE ARBEIDSLØSE av Jan Wilsberg Jeg la merke til dem med ett. Tidlig på ettermiddagen, på den nakne, åpne plassen foran inngangen til Dælenenga. Forlorne, yngre menn med ølflasker som spør hva klokka er. Senere har jeg sett dem til stadighet, i parkene på Rodeløkka og Grünerløkka. Plastikkposene er aldri langt unna. Flaskene står på bakken eller benken, eller de holder dem i handa. Et fellesskap som ikke løser noe, men er fint å ha for ikke å bli grepet av gråten. Det er onsdag ettermiddag mellom halv tre og tre. Døsig sommervarme fyller Birkelunden. To voksne menn lekeslåss på gressmatta før de leeende setter seg opp og børster av seg. Den tredje i flokken kommer borttil, med nye øl. To benker bortenfor sitter tre eldre menn i rolig snakk. En av dem bryter opp, og tar med seg plastposen.De to andre dukker litt etter opp på terskelen til Thorvald Meyers kafé, der dagens middag er fiskeboller til førti kroner servert av en myndig, dansk dame med bistert oppsyn. Overalt venter ensomheten. Avisene sprenger ut overskrifter om massakren i Peking. Den ene ulykken kan kjøpe et eksemplar om en annen. De arbeidsløse omtales ikke i dag. De er ikke hett nytt. Hvor er innflytelsen deres? Hvor tok stoltheten deres veien? I Dagsrevyen meldes strålende vær de nærmeste dager, men av en eller annen grunn er det ikke så viktig for dem mer. Oslo, den 9.juni 1989 (fra "Fri",Forlaget Ny Vei 1989) SvarSiter 0 0

JanW 2010-02-16 13:34:24 ÖCALAN STILLES TIL SKUE, MED TILDEKKEDE ØYNE av Jan Wilsberg Kurderlederen vises fram av stolte menn, som hadde de fanget en ekstra sjelden påfugl. Landsbyene som er brent, vitner. De drepte i tyrkisk Kurdistan vitner. Språket er stadig forbudt. Bare lyden av en kurdisk sang i en park er nok til å sende de syngende i fengsel. Omverdenen aner, men vet bare en del. Hele Tyrkia er et fengsel for folket. I hele verden hersker nedrige ledere, med de nedrigste, laveste motiver. Sannheten truer dem, og forties. Når den likevel ikke viker, trampes den under fot av hæravdelinger og dødsskvadroner. Maltrakterte lik finnes, igjen og igjen, i Colombias veikanter. En trenger ikke være kommunist. Det er nok å være en journalist som spør for mye, og dukker opp på for mange steder, en fagforeningsmann som sier imot for ofte, og får andre til å gjøre det samme, eller en bonde som mistenkes for å kjenne FARC, ELN eller EPL. Likene vitner. Noen stemmer vil tie for alltid. Men makthaverne kan aldri finne ro. For de fleste i Tyrkia og Colombia er ikke som dem. De har andre tanker, andre følelser og interesser. Mordene skaper skrekk, men enda mer et begynnende opprør. Det som skjer, beveger og opprører. Det som skjer, krenker massene i dypet av deres sinn. Uavvendelig vil de søke sin egen vei og sine egne løsninger. Noen legger store planer for den kommende nyttårsfeiring. Tusenårsskiftet kommer. En ny æra? Vil ikke lenger tyrkiske soldater la seg avbilde sammen med avhogde hoder av partisaner? Vil ikke fly og helikoptere trenge inn i Irak fra Tyrkia, i Libanon fra Israel, som de gjør i dag? Vil ikke titusener kunne sies opp fordi noen få bestemmer at bedriftens profitt ikke er høy nok? Et nytt årtusen, men med samme mentalitet som ti tusen år før siste istid. Fortsatt går menneskene i frykt i lange sirkler rundt hverandre, som fra den dagen i urtiden da en mann, eller noen få menn, avmerket en del av marken, avskjermet den, gjerdet den inn og lot alle som passerte få vite: 'Dette er min mark'. 'Dette er vår jord'. Løvenstad, den 11.mars 1999 (fra "I Kennedytown", Forlaget Ny Vei 1999) Ordforklaring: FARC, ELN og EPL - de tre ledende geriljaorganisasjonene i Colombia, som kontrollerer en vesentlig del av republikken Colombias territorium, og der har opprettet et nytt samfunn ut fra prinsippet "Fra enhver etter evne, til enhver etter innsats". SvarSiter 0 0

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblĺfuchsiagrĺgrřnnlimemaroonnavyolivenlillarřdsřlvtealhvitgul -střrrelse-veldig litenlitenmediumstorveldig stor
Please input the anti-spam code that you can read in the image.

Powered by !JoomlaComment 4.0 beta2