Heller ikkje ved det borgarlege stortingsvalet i 2009 vart det mandat til revolusjonære. Samlingspartiet Raudt hadde von om mandat frå Oslo og etter kvart ein frå Hordaland. resultatet syner at  den siste berre kom halvvegs, og Oslo mangla over 1000 røyster.

Raudt sin vonlause strategi for å kome på tinget i år, som ein garanti for ”raudgrønt” sosialdemokrati, måtte slå feil. Kanskje kunne ein oppnådd eit mandat, eller to om ein var rett så heldig. Men det er ikkje ein strategi for å vinne folket.

Men kampen for revolusjon, for eit nytt samfunn, for kommunismen er ikkje svekka. Ingen revolusjonære har ramla ut av tinget. Etter dette valet bør det vere enno tydelegare at revolusjonen ikkje kjem gjennom borgarleg val og at det trengst organisering utanom parlamentet for å vinne fram i kampen om morgondagen.

Det trengs eit parti som er eit skikkelig godt reiskap for arbeidarklassen. I Noreg, og internasjonalt. Det må vere enno tydelegare for mange fleir at vi treng eit kommunistparti i Noreg igjen!

Vi i KG er ein del av den rørsla som no legg grunnlaget for eit slikt parti. Vi ynskjer alle kameratar velkomne til å bli med oss. Vi ynskjer alle som vil studere, diskutere og utvikle aksjonsfellesskap saman med oss velkomne.

Vi har eit lengre perspektiv enn eit borgarleg val, men på vegen dit kjempar vi saman med folk i viktige kampar i dag. Det er med på å utvikle oss og etter kvart kommunistpartiet.

Raudt på tinget kunne på kort sikt vore ein reiskap i viktige einskildsaker og for nokre frontar. Men framtida til den revolusjonære rørsla og morgondagens samfunn, kommunismen, er ikkje knytt til mandat eller ikkje for samlingsvalpartiet Raudt.

No må revolusjonære samle seg, diskutere og organisere for framtida sitt klasselause samfunn. No må vi bygge for eit nytt og sterkt kommunistparti.

Kommentarer

Legg til Sřk

JanW 2010-03-04 06:39:53 Til det Proletar her hevder, er det følgende å svare: det er lettere å kritisere rødt for dets åpenbare mangler og begrensninger enn å"samle seg, diskutere og organisere for framtida sitt klasselause samfunn". En skjellsettende opplevelse i den siste tiden, en opplevelse som for undertegnede innebar et vannskille, var dét som skjedde i samband med den planlagte januarkonferansen i år (2010). Både Kommunistisk gruppe i Bergen og Kommunistisk Plattform m-l har reklamert for den, inntil den offisielle talspersonen for sistnevnte gruppe skrev og fortalte at konferansen er utsatt på ubestemt tid "på grunn av at det var for mange som ikke kunne stille". Kan noen forestilloe seg noen gruppe av Bolsjevikenes Parti noe som helst sted i det vidstrakte tsar-Russland som noen gang ville tenkt eller formulert noe lignende? at de i praksis prioriterte andre ting framfor å møtes for å diskutere kampens vei og den videre kamp for å videreutvikle og bygge partiet? Selvfølgelig ikke. På fruktene skal der kjenne treet, sa Jesus. Det er sant og fortsatt universelt gyldig. Man kan ikke ha noen tillit til 'kommunister' som opptrer på en slik måte. På den andre fløyen av dem som kritiserer Rødt, står sekteristene i Tjen Folket. Denne selvstrikkede hjemlige gruppa som ikke har så mye som én rød cfelle i storindustrien, nekter å søke noen enhet med andre med mindre disse a) anerkjenner Mao Tsetung som en av de marxistiske klassikerne, b) anerkjenner ham som den største av klasikerne og c) som den nyttigste og mest praktisk anvendelige i Norge i dag. Dette er den rene galskap. Mao, som aldri satte sine føtter vest for Moskva, har aldri skrevet ett ord om framskredne, rike og godt organiserte kapitalistiske samfunn som dagens Norge, Sverige, Danmark eller Tyskland, der sosialismens materielle basis allerede er til stede, og der man direkte kan ta steget fra imperialismen til en arbeider- og folkestyrt sosialisme. Mao har derimot sin relevans i imperialistisk undertrykte samfunn med feudale trekk, så som India, Nepal, Filippinenee og Colombia. I alle disse landene finnes det væpnete enheter som slåss, veiledet av Maos tanker for militær og politisk kamp i områder der de revolusjonære har sine baser på landsbygda. i tidligere tider har mao vært en inspirasjonskilde for Black panthers' Party i USA, for PFLP i den palestinske motstandsbevegelsen og for de progressive klassekreftene i Tigray og Eritrea i Afrika. Ved siden av Che Guevaras levende eksempel og tupamaros i Uruguay var Mao også en inspirasjonskilde for Rote Armee Fraktion, som med støtte fra en betydelig del av tysk ungdom i de tidlige 70-årene, angrep den amerikanske imperialismens installasjoner i Tyskland og sprengte dem i lufta, aksjoner som objektivt var en støtte til de undertrykte og utbyttede i dét man den gang kalte 'den tredje verden'. Rødt er levende og dermed belemret med feil og ufullkommenhet, men det er en sosial bevegelse med mulighet til å heve sin røst og delta i et demokrati nedenfra, også med dem som man idémessig skarpt skiller seg fra, men som man møter til ideologisk og politisk kamp ansikt til ansikt. Ingenting av dette har man verken i det døende, råtne og revisjonistiske NKP, som får så få stemmer ved valgene at avisa deres ikke en gang våger å omtale valgresultatene, eller i de impotente og fullstendig inkopetente 'smågruppene', som ikke gjør noen nytte for seg i den nåværende historiske situasjon. SvarSiter 0 0

Skriv kommentar
Navn:
Email:	do not notifynotify
Website:
Tittel:
UBBKode:	-farge-aquasvartblĺfuchsiagrĺgrřnnlimemaroonnavyolivenlillarřdsřlvtealhvitgul -střrrelse-veldig litenlitenmediumstorveldig stor
Please input the anti-spam code that you can read in the image.

Powered by !JoomlaComment 4.0 beta2