|
16. august skrev jeg følgende i et innlegg på dette forumet:
"Rødt har vært utsatt for en stille revolusjon. De som sitter i ledelsen nå er ufattelig feig og er nødt til å vende kappa. De AKPerne som var nisser på lasset i partifusjonen har tilsynelatende null innflytelse eller tør ikke øve noen slik. I 2006 når Mimir Kristjansson herjet med intriger og AKP - hets i RU, så lo man litt av ham i AKP - toppen. Nå sitter han som reell ideologisk leder, via sin posisjon som valgkampsekretær. Han er framtredende i høyrefalangen som rules av han selv, Aslak Myhre, Bjørnar Moxnes, Mari Eifring, mfl, som ikke kunne gjort en sterkere innsats for å torpedere det som var ment å være en revolusjonær front omn de så hadde vært infiltrert via AUF. RU var hjertelig til stede på pressekonferansen til Rødgrønn fanclub så vidt jeg skjønte. Siste stortingsvalg var Mimir offensivt ute med støtte til de "rødgrønne" Sjansen for at Rødt får en enorm baksmell under valget er stor. Syndebukker blir ikke den outrerte høyrefløyen, men Dahle og co. Om disse ryker ut på kommende landsmøte og Mimir fløyen rykker inn og koser seg med "stemmepengene" i form av stillinger og posisjoner gjenstår å se.
Rødt som revolusjonær valgfront er uansett scenario en tapt kamp og hovedansvaret har det gamle AKP mnomenklaturet som la seg paddeflate og slikket skotupper.
Det må møysommelig bygges opp igjen et nytt kommunistparti. Jeg kommer ikke til å drive valgkamp for intrigantene og renegatene i Rødt - ledelsen."
Jeg skulle ønske disse ordene ble gjort til skamme, men baksmellen kom. Selvsagt hadde jeg som andre revolusjonære gjerne sett at Folkvord kom på tinget. En stemme som bryter den "rødgrønne" idyllen og utfordrer SV på hvordan de realitetsbehandler begrepet "sosialisme".
Etter at Rødt ble opprettet for snart to år siden, har valgfronten degenerert i rekordtempo. Venstrefløyen av kommunister og erklærte ml - ere har rett og slett blitt politisk utrensket. Som et ledd i dette har det skjedd en hårreisende intern debattundertrykking, nettdebatten som var særs oppegående og livlig inntil for to år siden er knuget ned i passivitet.
Metodene for å få dette til er et udemokratisk og despotisk moderatorregime og regelrett trakassering av ledende profiler på venstrefløyen. Både Torstein Dahle, den gamle fløyen av AKP - nomenklatur, fagglig - fløyen under Arne Rolijordets regime, de rødgrønne cheerleaders, Mimir Kristjanson, Aslak Myhre og co og den gamle RU - høyre fløyen, har vært rørende enige om den strategi som nå medførte ræva - valg. Det har vært advart fra venstre i partiet mot leflinga med sosialdemokratiet, passiviserig av partiorganisasjonen og systematisk undertrykking av debatt. Men siden Dahle og co gjennom flere år har utviklet døvhet på venstre øre og kun retter hørerøret mot høyre så har advarslene falt på steingrunn.
Etter at høyrefløyen i Bergen , under ledelse av Mjøs Persen, Nørstebø og co kjørte fram blokkstrategi i Bergen ved forrige kommunevalg og mislyktes kom kravet om grundig evaluering i partiorganisasjonen. Dette ble arrogant neglisjert av ledelsen.
I panikkangst for å provosere høyrefløyen valgte Dale og øvrig AU å LA VÆRE å gjennomgå taktikk og strategi. Forstå det den som kan. Sjuerbanden, som Mjøs Persen og co også blir kalt, meldte seg likevel uanfektet ut og profilene er nå lykkelig bua lulla i det hellige sosialdemokrati.
Resultatet? Samme blokkstrategi kunne trumfes igjennom også i stortingsvalget av de som forvalter hegemoniet, uanfektet av etterprøving av praksis. Det som gjenstår å se er om det nå vil komme opp noen selverkjennelse.Eller om partiledelsen og deres medspillere og hangarounds fortsetter inn over grunnene med det samme usårlige smil. Hva som også er spennende er om et tafatt og skadeskutt Rødt er attraktivt, når verv skal fordeles mellom de innforståtte på neste landsmøte.
Noe må skje, en ny vitalisering av politisk nivå og debatt må iverksettes. Jeg tror ikke Rødt tåler en ny valgkamp som oppsummeres slik Dagsavisen gjorde det en drøy uke før valget:
"Blid, blid, blid, men hvor ble det av revolusjonen?"
|
